Strømmenbrygga



Fra Vikingene av Johan Bojer:

«Dagene var grå og mørke, og innover vegene mot landhandlarn ble det ei tramping av mange føtter med jernringer under hælene. De fylte først butikken på den her sida av sundet, og de stod der tett i tett, busserull ved busserull. Og den pukkelryggede karen bak disken vimsa hit og dit i lampelyset, og han fant fram hyller, og han pakka ut og pakka inn og målte og veide og svetta av bare iver. Og en sjelden gang fikk han en skilling å kaste ned i pengeskuffa, men det meste måtte skrives opp i ei lang bok med en blyant hefta fast etter en hyssing. Borge skulle de alle sammen, mjølsekker, tobakk, rugkake, stua ned i splitter nye tønner, sirup i kagger, kaffe i dunker, lær og parafinolje».

Det led mot jul. Førjulstida bar med seg ei spesiell stemning. Det var noe å glede seg til. I Strømmenbrygga var yrende liv. Varer ble pakket ut, stilt opp og gjort klar for julehandel. Det bugnet i hyllene, helt til oppunder taket. Fra før var kolonialvarer, sirup og sild på tønner, olje til belysning, skinn til sko. En sjelden gang appelsiner og druer.

Folk kom fra de omkringliggende bygdene til Strømmen for å handle. Penger var det ikke flust av og ikke alle kunne betale for seg, men det ble ei råd. Kunne du ikke betale ble det skrevet opp. Noen kom med en liten smøreklepp og noen egg som de leverte i bytte mot margarin, sukker og litt kaffe. Karene fra Skaugdalen, gjorde trekoppa, kvarter, åttinger og sildkasser. En del leverte de på bua og handla for, selv om tønnene ikke ble solgt før til våren. Hver gang skaugdalingene var på handel var de oppe i kjøkkenet hos Strømmen og fikk kaffe og mat. En tur ned til sjøen tok jo nesten en dag. De hadde ofte flere ærend når de var nede i bygda, på banken, posthuset eller til herredskassereren.

Selvbetjening var et ukjent begrep. Alt ble veid og målt og pakket inn, ingen kalkulator eller regnemaskin. Alt ble skrevet ned for hånd og regnet sammen. I eldoradoet av varer, folk og livlig prat i bua, stod ei lita jente med hånden om en spisspose med drops. Med langstrakte tær i snøkledde beksømsko kikket to store forventningsfulle øyne over disken. Kanskje vanket det en liten julegave i år som i fjor?

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *