På formiddagen søndag 17. mai 1835 reiste prestesønnen Ole Rynning – sammen med sine elever ved Søndagsskolen i Snåsa – en bauta i skogen ved Vinje prestegård mens faren, sognepresten Jens Rynning, var opptatt med preken. På bautaen er sirlig innhogd «17 MAJ».
Bautaen ble satt opp i hemmelighet, og på tross av prestefaderens klare motstand og selveste kong Carl Johans forbud mot markeringer av 17. mai og kampen for Norges selvstendighet
Dialog:
Ole: Jeg og resten av Søndagsskolen vil hedre vår konstitusjon med en sten her ved kirken.
Jens: Det kan du slett ikke. Det ville være en trossig handling mot vår konge, og det rene ungdomshærverk mot kirkens skog!
Ole: Ikke et hærverk mot noget, kjære far, heller en heder til vår frihetslengsel.
Jens: Du vet at vår konge Karl Johan har forbudt slike markeringer for konstitusjonen og 17. mai, og vi må være tro mot vår konge!
Ole: Jeg vet kongen har forbudt det, kjære far. Min medstudent i Christiania – Henrik Wergeland – fikk erfare det under torgslaget den 17. mai det året jeg begynte mine teologistudier i Christiania. Men her er vi langt fra hovedstaden og kongens menn.
Jens: For tro og trofasthet kan avstand ikke telle, så jeg forbyr deg dette.
Ole: Jeg skal tenke på dine ord, kjære far, så får vi se.
Fortelleren:
Ole og hans medelever tenkte, og Ole visste at far Jens ville være fullt ut opptatt med preken, og dessuten to liktaler, søndag den 17, mai i 1835. Alt ble forberedt i god tid av Ole og hans medhjelpere i Søndagsskolen. Rundt kl 10 om formiddagen ble bautaen ifølge sogneprest Jens Rynnings egne notater trukket dit på en slede på snøføre og reist i skogen ved Lysthusberget ved Vinje Prestegård.
Her står den ennå, og snåsningene starter alltid sin feiring av 17. mai ved Norges eldste 17.mai-minnesmerke ved Vinje prestegård.