På Nærøymarknaden ble handel kombinert med fornøyelse. Kjøpmennene reiste bodene sine, omreisende kramkarer satte opp telt og det var bytte og handel med all slags varer på land og fra båter. Folk kom langveisfra, og de unge drømte om den årlige martnasturen hele vinteren og våren.

Han Kristoffer fra Kvaløya sitter som halskar i farens båt og drømmer seg helt bort på veien over Lysøyvika. Mon tro om hu Beret fra Bennå kommer i år også. I fjor, på selve Olsokdagen, hadde han møtt henne framom teltet til delikatessehandlersken Diger Guru. – Hu var så fin, så fin – Hånden hennes hadde strøket borti hans – vart som en fuglevinge idet hun gikk for å kjelde for kvelden. Den svake berøringen hadde han kjent på gjennom vinteren. At ei myk hånd kunne merkes slik – så lenge?

Kanskje var han heldig å få en svingom med henne i dansebuene på Lauvbakken, eller en tur med Martnaskarusellen. Det var bare dette hersens problemet – hvordan skulle han få spurt? Øvd hadde han – hele vinteren, skrytt på seg stort mannsmot hadde han også gjort i rorbua under vinterfisket. Ja han skulle til og med få henne med seg i haugen han ja. Nå, midt i Kvalpsundet, snart framme, var alt overmotet borte … strøk seg over hånda – fuglevingen…