Lufta er full av sjø-lukt. Salt og frisk, en lett bris som gir fin vind i segla på en godværsdag på sjøen. Det saltes på fiskemottaket. Kvinnfolka lar praten gå lett mens de på rutinert vis sprer salt utover fiskesidene med de tunge ausekara. I dag er været perfekt for å legge fiskesidene utover de skurte svaberga. Oppholdsvær, nok vind i lufta, og ikke for høy varme. Vil det vare? Handelsmannen vet akkurat hvordan fisken skal være for å kreve best mulig pris. Og tenk om været spiller ordentlig på lag så fisken blir «sånn akkurat passe»? Kanskje det går an å få noe ekstra godt til husholdninga på kjøpet? Når fangstene og prisene er gode, er det lettere å be om litt ekstra. 

Handelsmann Gaustad på landhandleren har aldri vært gnien med kritkjøp. Den største lykka er likevel når du kan gå til Gaustad å gjøre opp for deg. Aldri kjennes sjø-lukta bedre, og brisen stryk så kjærlig på kinnet, som belønning for godt utført arbeid. En ny og fersk bit med skråtobakk for timer ute i tung sjø er vel anvendte penger. Enda er det da noen skillinger igjen, sjøl med både tobakk til far og en gråpose med drops til kjerringa og ungene. Du er litt rakere i ryggen på tur fra Gaustad etter et sånt ærende, sjøl om det er vårherres fortjeneste, både sjøvær og fangst.

Kystfolket vet å dra nytte av mulighetene. Samfunnet er tufta på samhold. Fiskebonden og husfrua er avhengige av å arbeide i lag, og ungene lærer tidlig. Det har alltid vært sånn utpå kysten.