Sommeren er på hell og en båt nærmer seg neset på Geita. Båten er laget av skinn og er fullpakket av folk og utstyr. Helt forrest sitter en gutt og speider ivrig, kanskje er han rundt 10 år. Han har vært her før, men dette året er alt annerledes. De forrige gangene har han vært tilbake på den lille boplassen når mennene dro videre. Inn fjorden, mot de høye fjellene. Lillesøster er grei nok å leke med, men nå lengter han etter å være med på eventyr. Hvor mange ganger har han ikke hørt historiene rundt ildstedet om kvelden? De forteller om reinen som bølger over landskapet i store flokker, og hvor vanskelig det er å snike seg inn på den; den værer alt om man ikke passer på vindretning eller om man lager silhuetter mot horisonten.

Reinkjøttet er god avveksling fra den vanlige kosten, som består av mye fisk, skalldyr og sel. Innimellom står også hvalkjøtt på menyen. Reinskinnet gir gode og varme klær, og av senene og geviret lager de tråd og redskaper. Dette året har moren sydd en ny anorakk til han, av skinnet fra en rein faren felte året før. Han har lovet lillesøster skinnet av en hvit rein, og selv om han kunne se far trekke på smilebåndet er han fast bestemt på å holde løftet sitt.

Båten når neset, og ungene løper først i land. Boplassen er ikke så stor, men den ligger fint til. Det er lett å komme ut med båten uansett hvilken retning vinden blåser og de har god utsikt. Selv om det regner mye er bakken ganske tørr og det vokser forskjellige typer bær rett ved. De voksne henter teltduken fra båten og begynner å sette opp. Han blir bedt om å hjelpe til. Er man stor nok til å bli med på reinsjakten, er man også stor nok til å ta del i de daglige oppgavene får han høre. Hans oppgave er å legge på plass steinene nederst på duken, slik at teltet står stødig og blir tett. Teltet skal stå på den vanlige plassen og steinene ligger der allerede i en ring. Etterpå må han og lillesøster sanke ved, og han får med seg en øks av flint. Skaftet er av tre og far har dekorert det med sikksakkstriper. Ikke alle har en så fint dekorert øks og han vet at han må passe godt på den. Det ligger mye kvister og greiner på bakken, men han må prøve øksa likevel og lager noen fine hoggemerker i ei bjørk som står like ved.

Etter at teltet er satt opp, er det på tide å spise og hvile. De har fisket underveis, og alle spiser seg gode og mette. Ilden lager de underligste skygger på teltveggene og lillesøster ser både rein og nise, og dyr som bare finnes i hennes hode. Gutten får nesten ikke sove den kvelden. Allerede i morgen skal han dra videre sammen med faren og bestefaren. Han har sett over buen sin mange ganger, og av far har han fått to nye pilspisser av flint. Han har festet de til pilskaftet selv, med litt harpiks og en senetråd. Styrefjærene måtte han ha litt hjelp til, det er viktig at de blir riktig festet. Aldri før har han følt seg så voksen. Nå må han bare finne den hvite reinen han lovte lillesøster.